På grunn av det så store hjertet jeg har og den veldige kjærligheten jeg har til det levende, tenkte jeg at det siste medlemmet i vår familie, skulle (som den første) få en plass på nett.
Jeg snakker selvfølgelig om Gråtass som er vår kjæreste og eneste husdyr her på gården. Ja, det er foressten en katt. Fint navn, huh?
Mamma:
Forbaskade dritkatte! Du e den værste dritkatta som finns!
Noen ganger er jeg enig, men sorry pus, du kan noe for det!
Er du redd, puuuus?
I hvertfall. Dyret er som sagt en katt og vi fikk den i en pakke med misforståelser. Jeg mener, vi trodde den var et korthåra hunkjønn med sans og samling… Wrong!
Det tok nok ikke lange tiden før hun ble til han og deretter igjen til ho. Ikke fordi ønsket om at det var en hunkatt var så høyt, men fordi “ho” er et dialektord for “han”, hvertfall her i vår familie. Forvirrende? Ikke sjokkerende. Litt senere begynte denne katten å få usedvanlig lange kattehårstrå. Med dette skjønte vi at den ikke lenger var korthåret og at det ikke lenger hjalp med “lille” Ingrid sitt søte sitat: “..men viss vi klipper han så ser han i hvertfall korthåret ut!” Godt poeng, men katters hår stopper dessverre ikke og vokse etter et klipp, som det gjør på barbier.
I norskeflagget. Nasjonalistisk er ho i allfall!
Men, når jeg tenker meg om har ikke dette så stor sammenheng med det jeg siterte over, siden dette bare er fakta ho faktisk ikke kan noe for. Når det gjelder det motsatte er hun av den bortsemte, egoistiske og jeg-gjør-det-som-passer-meg typen!
Ho krever alltid en full matskål, klorer deg på ryggen viss ho ikke får det, klatrer på veggen, drikker fra både vask og dass, herper sofaen og lager forferdelige skrapelyder på verandadøren. I tillegg er ho en katt som elsker å kose, når ho vil – noe som vil si at ho stikker om du vil kose.
Men så er dette også et ganske glupt dyr! Kloring på sofaen har vært forbudt fra første dag, og straffen for det er at ho blir hivd utendørs for en stund. Dette skjønte ho fort, men bestemte seg alikevel for å leike dum slik at hver gang ho vil ut, klorer ho på sofaen, for da veit ho at ho blir hivd ut. Glup katt, men fy søren så unødvendig!
Men alt i alt er dette en ganske normal katt, bortsett fra at den ikke kan mjaue, og jeg vil tro det er den skjønneste, galeste, snilleste, glupeste og søteste katten jeg noengang har hatt.
-Og jeg er virkelig glad i det dyret!!
